Artisten & Marlene 2017
- Marlene
- Verden Går Til Helvete Tra-la-la
- Spinner For Deg
- I Siget
- Perler & Svin
- Aldri La De Tru De Er Bedre Enn Deg
- Et Hjerte Som Sloss
- Me Vokser Aldri Opp
- Mine Siste Berømte Ord
- Om Me Går Ner
- Vår Uendelige Sang
- Regnbuen Treffer Oss Ikkje Lenger
- I Natt Blir Du Fri
- Trixing & Fixing
- Det Ville Vært En Sensasjon
Marlene
Det finnes et rom du vett om kor det er kun deg det er plass til
Som mot grå betong fargerike du står i kontrast til
Du sender ditt signal med en Montecristo Robusto
Fortapt Cardinal blåser svart røyk opp den rustna pipa
Marlene - Eg er på vei
Marlene - På vei heim
Toget står og det går dager med våkenetter
Tårnet går og me ser ingenting før tåka letter
Du snur skinnene og klatrer til himmelen
Om du sko finne fram så finner du aldri heim igjen
Nå er det din tur, følg sola følg klokka
Vri fra ditt rom til mine armer eller trekk korta
Eg skal gi deg et laken med knuter til å klatre ner fra
Og eg skal ta deg imot, gje deg ei hånd du kan trø på
Den var lang, den var mørk den veien eg kom
Eg hadde aldri reist om eg hadde visst om
Det vokser ingenting langs den veien
Ingenting å plukka, bare jord, bare stein
Som en diamant sko du ønskt du skein, at du skein
Eg vil ikkje vær en strek i en annen manns design
De pisser i ditt bed og seier nå er det reint
Og de leser i bøker og blir uinspirert
De river deg i stykker, du blir levande partert
Eg vil heller dansa natta vekk med min Marlene
Om eg bare var en strek vil eg stå inntil deg
Verden Går Til Helvete, Tralala
Eg vært i bånn av heile verden
Gått til enden av kver kanal
Hatt trippelvakt, gått natteskift
Og reist at og fram og tilbars
Det strir imot fornuft at eg har visst det skal gå galt
Så nå forteller eg deg nøyaktig
Som det blei meg fortalt
Verden går til helvete, tralala
Må me snu om det skal enda bra?`
Som en vis mann til meg en gong sa
Pakk dine triks og stikk av i morgen den dag
Men før du drar, tralala
Fortell dine venner om i morgen
Finns det en kur? Abrakadabra!
Verden går til helvete, tralalala
Det blir konfetti og raketter
Allsang i kver en bar
Små retter på servietter
Det kommer til å bli fullt ned på Togterminalen
Det blir heller ingen forvarsel i en busk som til Moses
For fem tusen år tilbars
Bare meg som blei sendt her til deg
For å sei det nøyaktig som det blei meg fortalt
Han er en kunstner, en artist som kryper inn til deg i søvn
Planter sine frø og gjør mareritt av drøm
Det står skrevet over heile veggen
At verden er trist og sjuk av angst
Men ikkje skyt en mellommann
Dette budskapet er ikkje mitt, det er hans
Ved midnatt er det tid
Sett deg på taket for orkesterplass
Me skal blåsa opp ballonger
Og sjå på fallet av hans mesterverk
Den som er ung, den skal bli gammel
Sånn går det med kver og en av oss
I morgen sitter me fortsatt her på taket
Og vår pust har blitt til frost
Du ga meg et tips
Eg lærte meg dine triks
I trappene på et knips
Spinner For Deg
Reis deg opp ellers spinner eg ikkje for deg lenger
Om alle sammen holder stengt i kveld
stikker me ut likevel
Bare du og meg, baby
For ingenting er meir sant
enn deg i din dans
Om du har ingen rot du kan slå
Ingen fot du kan stå på
Og det er ingen som ser
Når du er på dine knær
Er du på vei opp eller på vei ner?
Du har alt i deg som du trenger
Alle grensene som du sprenger
Ingen roser den som gir opp si borg
Reis deg opp ellers spinner eg ikkje for deg lenger
En vinner og et taper kan ha heilt like dager
Fra han står opp til han legger seg ner
Men bare vinner er han som tar ett skritt fram
Du har alt i deg som du trenger
Alle grensene som du sprenger
Ingen roser den som gir opp si borg
Reis deg opp ellers spinner eg ikkje for deg lenger
Det er fullt opp med barndomsminner
Ingen roser den som gir opp si borg
Reis deg opp ellers spinner eg ikkje for deg lenger
I Siget
Ingen forteller deg kor lista ligger
Ingen vett om du har åpne sår
Ingen interiørarkitekt eller tømmermann
Vett kor dine skap skal stå
Ingen vett kva dine triks trigger
Eller mine ååh, ååh, ååh
En enkel mann holder deg voldsomt
En gentleman holder deg følsomt
Eg kjører og du styrer
Du fører og eg lyer
Du rødmer litt når du lyger
Ikkje vær søt, ikkje vær blyge
I siget – Eg er så varm at det ryker
I siget – Eg er midt i en drøm når du klyper
I siget – Du er så kald når du skyter
I siget – Du er litt på kanten, men det smyger
Eg vil bli med deg når du forsvinner
Men bare om du vil ha meg med
Eg vil sitta med deg i din Zeppeliner
Sleppa sand i bakken og skli av sted
Det er ingen perler, bare svin her
Og meg og mine ååh, ååh, ååh
Du kan setta din fot i mi hånd
Om eg får setta min fot i di hånd
Legg det bak deg som et krigsminne
Alle ord som blei skutt i fjor
Ingenting som er sagt eller gjort
Kan forandra ting som kan henda oss to
Så sett deg inn, eg tar over her
Meg og mine ååh, ååh, ååh
Bli kjent med dine sjanser
Ti cent for dine tanker
Perler & Svin
Dette er så langt skinnene går
Det er ingen som venter på neste tog
Bare sett deg oppi min trillebår
Så begynner eg å gå
Det er noen som ror med anker i bånn
Noen av oss er faktisk skrudd sammen sånn
Alt eg ber om er en hjelpande hånd.
Du er skrudd sammen sånn. Ror med anker i bånn
Det er aldri for seint til å ta to skritt fram
Koffor må me alltid drømma oss tilbake kver gong
Når det er lov, meir enn i blant
Å drømma seg fram
Du skein oss alle ut i første akt
Ingen kunne ta fra deg din glitter eller glans
Var du redd for å stå naken
Uten et triks?
Du var aldri så sterk som du så ut til
Men du var heller aldri så svak du så ut til
Det var konger & fyrster
Og perler & svin
Stift traff grammofon, det var ankel på is
Stemmen din i telefon, det var oss takk og pris
Og me frøys vår tid i fotografi
I svart og i kvit, i fotografi
Og me holdt på varmen og delte skjerf
Og lå på ryggen kver enda natt
Og fiolinane gjorde sin beste konsert
Me sa; der sko du vært, til alle me traff
Og støvet lå som slør til alt så svart ut
Koffor må me alltid drømma oss tilbake kver gong
Når det er lov, meir enn i blant, å drømma seg fram
Fugler på gjerdet betyr fare på ferde
Me så ikkje ståltråd for bare skjærer
Kor hardt vil du eg skal melda vêret
Kor hardt vil du ha det?
Så kom, så springer me, i et triks forsvinner me
Blunk og sjå fram, ikkje lev blindt på minnene
Og husk og hold fast i vår usynlige tråd
Som me spinner på, og bare me kan sjå
ALDTDEBED
Om du gjer meir enn du tar
Får du tilbake meir enn du har
Som en vis mann til meg en gong sa
Du skal betala fram, ikkje kreva tebars
Gje de dråpen og få tilbake et hav
La di dør stå åpen og bakken vær bar
La den som spør, la den få svar
Du kan gje de din fot, du kan gje de din arm, men
Aldri la de tru de er bedre enn deg
Du kan gje de din klokskap og gje de din sjarm, men
Aldri la de tru de er bedre enn deg
Bare du i heile verden kan dansa med meg
Aldri la de tru de er bedre enn deg
Om det var motsatt
Hadde du gjort og sagt det samma for meg
Lukket opp din koffert og lyst på meg
Eg er for alltid i fritt fall mot deg
All min glitter og min glans er for deg
Kvert et skritt i min dans er for deg
Du skal få alt om eg bare får litt av deg
Så kom igjen
Reis deg opp
Du får aldri
Aldri gje opp di borg
Og så snart
Du har reist deg opp
Kan du aldri
Aldri bli stoppet
Et Hjerte Som Sloss
Om en av oss drog har den andre lovet å venta
Gud forby å skilla oss to, men engler daler for å henta
Den som sitter ner på sine knær
Med si hånd mot vindu
Og blåser varmt heilt til pust blir frost
Og med sin finger skriver; Vil du?
Og den av oss som fortsatt har et hjerte som sloss
Skal sei; Så klart
Sei; Henter du meg snart?
Ja, så klart
Men ingen håper det kommer til det her
Eg vil sjå deg neste sommer
En er en, to et par og tre en hær
Den kommer seg gjennom tusen års vinter
Den som sitter ner på sine knær
Med si hånd mot vindu
Og blåser varmt heilt til pust blir frost
Og med sin finger skriver; Vil du?
Og om vinden snur, om det regner surt
Skal me sitta våkenetter heilt til tåka letter
Og den av oss som fortsatt har et hjerte som sloss
Skal sei; Så klart
Før eg går tom for pust...
Eg puster ikkje kun for meg sjøl, men for oss
Mitt hjerte er svakt for deg, så på tross
Har eg fått et hjerte som sloss
Me Vokser Aldri Opp
Du og meg, du og meg me er som en
Det går aldri over, det går aldri over
Det var kveld, det var kaldt og det var stengt
Me hadde knust ett hundre penger i en gris rett under senga
Me fekk kjeft av far din og han hadde rett så klart, då som nå
Me hjalp ingenting til rundt huset
Me måtte lima den grisen me knuste
Me vokser aldri opp
Heile veien rundt tårnet
Ja, det føltes som me fløy
Det føltes som me var luftbårne
Heile kvelden rundt bålet
Kor mange gonger me lå øve kverandre
I en busk og sa hysj
Du slikte mine sår med ditt kyss
Du og meg, du og meg me er som en
Det går aldri over, det går aldri over
Me vokser aldri opp
Kor mange kvelder?
Kor mange netter?
Kor mange tårer?
Har me ikkje grene
Kor mange venner?
Kor mange år?
Kor mange ballonger?
Har me ikkje blåst
Og me lå øve kverandre
Og du slikte mine sår med ditt kyss
Mine Siste Berømte Ord
Eg har bestemt meg for ikkje å frysa i natt
Men det kan bli mine siste berømte ord før det blir kaldt
Eg ser et stjerneskudd, så eg ønsker meg ut
Men mine ønsker blir aldri oppfylt
Eg håper himmelen er oppskrytt
Ville du lagt det du har i din lomme i min hatt?
Ville du gjort plass til to inni din frakk?
De seier ord, hvis du har de i din makt
Kan sette himmel og jord i kontakt
Når poeten sine ord ikkje vil rima lenger
Og profeten sine spor går sine egne veier
Når denne kvelden ikkje er stor nok for oss heller
Kva skal me då gjer?
Ikkje sei det her er alt
At me skal frysa kaldt
Eg vil blåsa meir med din vind
Eg vil blåsa med deg over alt
Så her står eg som eg statue i en park
Og ser på når fruene slenger sine skjerf om sin hals
Koffor må musikken ta slutt
La han heller spela ut
Ladidadida
Etter alt han har betydd
Ville du latt meg setta min fot i dine hender
For at eg sko komma høgare og enda lenger enn deg?
Du vett alt du har gjort, alt du har sagt
Det drar du med deg
Du skal dra det med deg
Ikkje sei det her er alt
At me skal frysa kaldt
Eg vil blåsa meir med din vind
Eg vil blåsa med deg over alt
Eg har sett det komma seint
Eg har latt meg bli fortalt
At du finner aldri heim igjen
Når stjernene står skjeivt
Så ikkje sei det her er alt
Om Me Går Ner
En ting er sikkert
Det kommer til å gå opp
Og det kommer til å gå ner
Du kan sjå i din kikkert
Men du ser ikkje det du vil skal skje
Du kan gjør som alle andre
Eller du kan gjør som du vil
Eg er for alltid din
Du reiser deg som støv
Og du legger deg som slør
Du holder deg fast kinn mot kinn
Det er ingenting å gjør med det du hadde før
Prøv å ta ett skritt fram om du tør
Om me går ner, går me ner
Inn i en ny morgen
Med dråpen
Og har han i
Vår te
Om det hadde stått et skilt framfor deg som sa
Snu, du er på feil vei
Hadde du våget å satt opp ditt
Og sagt; eg trur eg er på vei heim
Det ligger ingenting rundt neste sving
For den som snur før det er for seint
Eg er for å gå inn blindt
Om me går ner, går me ner
Inn i en ny morgen
Med det som var dråpen
Og har han i
Vår te
Når ingen dør er åpen
Og me blir våte
Då tar me med oss den dråpen
Og svømmer heim når det renner over
Og i stedet for å grina sammen
Har me dråpen i teen sammen
Ser kverandre inn i øynene
Og så begynner me om igjen
Om din ide ikkje er stor nok til å fylla større rom
Må ideen din bli større eller rommet ditt stå tomt
Vår Uendelige Sang
Hey, det er alt for lenge si
Men heller nå, ja heller nå enn aldri, aldri
Eg kommer rett av båten og du skreiv jo ditt nummer på min gips
Før han sprakk
Eg lærte det utenat
Ja, og du?
Holder du fortsatt fast på alt og alle?
Og din bror minstemann
Koss går det med han?
Er han blitt så stor som me var då?
Det føles så lenge si me var så små
Har du skrevet nye vers på vår uendelige sang?
Eg har skrevet ett om kor det blei av alle dagene
Og ett om lufta me hadde under dragene
Då me sprang gjennom eplehagene
Og eg husker alle trudde me to var i lag
Du sa; skal me ikkje bare vær et ungt og vakkert par
Det kan kan me godt, det var mitt svar
Så fortell
Bli med ut i kveld
Eg vil heller gå, ja heller gå med deg enn å gå sjøl
Det kommer kanskje brått på
Du kan slå på når det nærmer seg kveld om du vil
Du vett kor du finner meg
Ja, men du
Kva bedre tid enn akkurat nå?
Kva bedre sted enn her me står?
Kor mye meir magi er det lov å be om å få?
Ikkje en gong prøv å forstå
Du sa me kunne spirt igjen me to
Det var dine siste ord
Så fortell om kor det blei av alle dagene
Fortell om lufta me hadde under dragene
Då me sprang gjennom eplehagene
Og eg husker alle trudde me to var i lag
Du sa; skal me ikkje bare vær et ungt og vakkert par
Det kan kan me godt, det var mitt svar
Det er ikkje meir å sei
Enn gamle sår, ja gamle sår, eg sko vært foruten dei
Den vågeligste av alle er den som tør å ta ett skritt fram
Du kan vær han
Eg vett du kan vær han
Så kom an
Regnbuen Treffer Oss Ikkje Lenger
Eg trur eg knyter slipsknuten opp
Fem og førti minutt på et hjørna er nok
Og en ting er at det regner ner
Hadde eg tenkt meg om sko eg kanskje regnt med det
Men denne gongen får du ikkje snakt deg vekk
Du summer som en sverm rundt krukkene med honning
Det er som å sei eg skal bli henta på hest
Og så kommer du for seint, og så kommer du med ponni
Eg er ikkje lenger ditt levande kunstverk
Sitt på din balkong og sjå når scenen går i svart
Neste gong du ser på en solnedgang
Tenk på meg og lomma full av gull eg har mi hånd i
Regnbuen treffer oss ikkje lenger
Mine dråper var ikkje sølv og dine stråler var heller aldri gull
Alt var som våre mødre sa
Hvis det glimrer vil det frista
Men du kan komma heim, alltid
Heilt til det sista
Nei, denne må du enda lenger ut på landet med
Kor du kan spretta dine korker av champagnene og sei
Hei til ditt heilfigurspeil
Spør deg sjøl koffor lykken har snudd og gått sin vei
Og sett deg ner i ditt eget antikkmøblement
Under laken av støv og syng så din sang
Og sjå for deg meg i den perfekte dans
Og velkommen på parketten og hiv deg rundt min hals
Og så len deg tilbake nøyaktig et hundre dager
Og tenk første gong, at du så meg, får du aldri tilbake
Eg sko heller vært din far eller din sønn
Sydd sammen for alltid i blod, heilt uten søm
En drøm det blir ingenting av er som en
Dråpe av en løgn i et hav
Ikkje spol fram og ikkje spol tilbake
For akkurat nå er allerede gamle dager
I Natt Blir Du Fri
Når du sitter på den samme greina som du sager på i din hage og
Du spinner rundt deg sjøl i ring og biter deg i din hale, så kom på:
I mellom oss er det en fint spunnet tråd
Kan du sjå det?
I den eine enden holder eg, i den andre holder du
Kan du sjå det?
Eg kan sjå det, allright
Eg får aldri takket deg nok for når du tok meg
Eg får aldri takket deg nok for når du bar meg
Nå må du gje meg en sjans til å ta deg
Me sprang når de stod
Og med ett var me to
Me gjør kverandre god
Eg gav deg mi hånd og du dro
Ååh, i bunn me står
Og i natt kan du bli fri om du vil gå opp din egen sti
Ååh, det sånn det går
Og i natt kan du bli voksen og bli den du skal bli
Det er tid
Heile verden venter på den som tar ett skritt fram
Og du er han
Koffor må me alltid drømma oss tilbake
Når me kan drømma oss fram?
Me to kan drømma oss forbi ti stk
Ord med bremser på de biter ikkje
Aha, så kom an då
Skriv et nytt vers på din sang og
Gå med meg arm i arm og
Gje meg et kyss, Fernando
Trixing & Fixing
Det har vært en del trixing & fixing
Du vett me har hørt om og me har sett ting
Stått utforbi vindu og sett inn
Må du bli voksen før du kan bli ting
Om du vil eg skal begynna på gulvet så kan eg godt
Dra en kost over alt kor du har stått
Eg kan pussa blankt kor støv har lagt seg grått
Plukke opp dine smuler for losji og for kost
Eg kan vær din soldat og stille opp som en tosk
Eg er ikkje prins, og eg er heller ingen frosk
Om du vil så vil eg det blir oss
Du og meg for alltid til pust blir til frost
Og du finner mine tegn heile veien
Gjennom heile første akt var det du som skein
Tårene rant, det så ut som trappene grein
Eg følger deg kor enn du går
Sola går ner kver kveld, me har en plan
I morgen skal me våga å ta ett skritt fram
Og gjør alt sammen på ny som to små barn
Stå tett under en paraply som to små barn
Får du ingen svar i dag, har du godt nok agn?
Ingen svar i morgen, har du stort nok garn?
Og dagen derpå når me gjør et stort nok ran
Då springer me som faen, de roper
Ta han, ta han, ta han
Om dette her er mine siste ord
Har eg resevert bord for to
Og så skriver eg de ner for hånd
Ord for ord
Det Ville Vært En Sensasjon
Må du bli hørt?
Må du bli sett?
Syns du ikkje du får nok igjen
Om du gjer din kunst til meg?
I det minste gjer han til deg
Koffor holder du på med det du gjør?
Du må spør deg sjøl
Tenk om ingen så på
Ville du fortsatt?
Ikkje for du vil, men for du må
Kun for deg sjøl, ikkje for en nasjon
Det er det som ville vært en sensasjon
Må du bli kjøpt?
Må du bli drept?
Og stilla deg ut for en kver pris
Er det ingen bønn?
Ingen foldede hender?
Ingen tråd som sterkt nok tvinner
Tvinner seg rundt din fot
Og tvinger deg til å slå rot?
Så du kan voksa deg stor og sterk
Heilt for deg sjøl, i ro, ikkje for en nasjon
Det er det som ville vært en sensasjon
Hold mi hånd som en skulptør holder sin form
Ingen pirker på den som er hugget i stein
Du er så nær perfeksjon
Del av en natur
Så det må vær en Gud som står bak
Og tenk om det var til seg alt han har skapt
Ikkje for oss, eller vår nasjon
Det er det som ville vært en sensasjon
Me kan stå tett som to strå
Eller kver for oss om me må
Og vinden kan knusa så hardt han vil
Det betyr ingenting om både du og meg sko knekka
Om i en flod me drukna
Om du og meg sko stå i brann
For me er allerede i flammer
Og i bakken våre frø sko grodd
Og me sko spirt igjen, me to
Kun for oss sjøl, ikkje for en nasjon
Det er det som ville vært en sensasjon